Blog Image

Coaching & Kurs senteret på Klepp

Kurs og Coaching for Bedrifter, Leder(e) og enkeltpersoner.


NÅ er NETTCOACHING tilgjengelig. Les mer under emnet: Coaching
Mail: post@skartland.no Bestill time her: Booking

Læring 2

Læring - vår hjerne Posted on Wed, January 04, 2012 21:54:18

Læring 2

Hvordan mennesker lærer er et interessant tema som mange dyktige forskarar har skrive mange bøker om. NLP (Neuro Lingvistisk Programmering) er bygget opp av resultater frå slike dyktige mennesker sine forskar-resultat, og så er det satt saman i et system for et formål, av noen av verdens nålevende psykologer.

Mennesket blir født til denne verden med verdens mest avanserte datamaskin til hjerne. De styringsprogram som styrer de computere som vi daglig bruker er bygget opp på nesten samme måte. Den største forskjellen på en teknisk computer og den menneskelige hjerne er evnen til å lære, til å utforske og trekke konklusjoner. Vår hjerne er den mest fleksible computer som finnes, og har ein evne til å «reparere» seg sjølv, koble om, koble forbi og gjennopprette forbindelser som synes umulige.

For å styre alle funksjonane i kroppen har nervesystemet ein viktig funkskjon. Internettet WWW er bygget opp på nesten samme måte og fungerer på ein måte slik. Tenk deg bare at du får eit nålestikk i ei tå. Korleis kan du (ditt bevisste sinn) vite straks hvilken tå og hvilken type smerte? Det ubevisste sinnet har allerede reagert, vurdert signalet som kom via nervetrådene. Og danna seg et bilde av situasjonen og kanskje allerede stramma nokre musklar som gjorde at det vonde kunne forsvinne. Alt det har kanskje skjedd før ditt bevisste sinn får smertesignalet som ein følelse. Når du chatter med en person i Australia på www (World Wide Web) (spindel)»veven» på norsk), Hvordan kan dine signal treffe akurat den maskinen i Australia hver gang du trykker Enter? og du mottar svar fra den samme maskinen i Australia hver gang? Prinsippene er de samme.

Ser vi på forskjellen mellom det ubevisste sinn og det bevisste sinn, så kan det bevisste sinn bare behandle 7 + – 2 hendelser samtidig, mens det ubevisste sinnet har ein nermest uendelig kapasitet og behandler/styrer over 2 millioner hendelser samtidig. (noen hevder at tallet skal være >12 mill.)

En viktig ting før vi går videre: Vår hjene husker absolutt ALT som du har opplevd i livet. Mye er fortrengt (vi kan ikke gå rundt å huske på allt hele tiden) men det kan tas fram igjenn og det ubevisste sinn bruker læringen fra hendelsene til å analysere alle nye inntrykk og trekke konklusjoner.

Hva har så dette med læring å gjøre?

Jo. Når vi har lært ein ting så trenger vi ikke å tenke bevisst hver gang vi skal gjøre den samme tingen. Det ubevisste sinnet bruker det innlærte mønsteret og kjører det i repeat hver gang det mottar et signal som stemmer med utløsermekanismen for det programmet.

Dette kan også gi oss noen interessante utfordringer. Har du hørt noen si «det går ikke an» fordi de har prøvd det og ikke fått det til. Men plutselig så er det noen andre som får det til, og da kan de gjøre det selv også. Da var det altså en feil læring at det var umulig.

NLP har teknikker som gjør at vi kan avinstallere slike feillæringer. Vi kaller det for «begrensende avgjørelse» eller «begrensende beslutninger» -og, det er relativt enkelt og rask prosess å avlære en slik «feillæring» hvis du vil. Slike begrensende beslutninger er veldig ofte til hinder for at et menneske ikke når sine mål, og at de gir opp, slår seg til ro med at «det skal vel bare være slik» Men hvorfor slå seg til ro med det hvis det er mulig å fjerne denne beslutningen? Det finnes sikkert flere løsninger på hvordan dette kan gjøres, men TLT (Time Line Therapy) har spesielt ett utmerket verktøy som er, enkelt, rakst, virkningsfullt og virker lenge. Det er utviklet, utprøvd og testet av verdens dyktigste psykologer.

I forrige innlegg snakket jeg litt om «kanaler for Læring» I NLP språket heter det representasjonssystemer.

Det består av våre sanser som er våre antenner eller kanaler som vi kan motta impulser via og videreformidle til det ubevisste sinn som tolker signalene og kaster ett svar opp i vårt bevisste sinn som vi kan velge å handle etter. Er innlæringen/erfaringene fra tidligere kraftige kan det være at det ubevisste sinnet handler før vi får tenkt oss om (i det bevisste sinn) og blokkerer eller tillater.

Det er noen av våre representasjonssystemer som er mere brukt enn de andre.

Syn og Hørsel står for nermere 80 % av alle inntrykk som vi mottar. og representasjonssystemene:

Det visuelle

Det Auditive

Det Kinestetiske

Det Auditiv-Digitale

er de mest brukte systemene.

Når vi snakker om læring så er det først og fremst hvordan vi tilegner oss , hvordan vi lagrer i hukommelsen og at vi evner å hente det fram for bearbeiding ved behov.

De fleste mennesker bruker alle representasjsonssystemene i mer eller mindre grad i læringsprosessen, men det er alltid ett system som er det ledende. Hvilket og i hvilken grad de andre systemene deltar i forhold kan vi enkelt finne ut ved en test.

Dersom noen finner at ett av systemene er viktig for dem i læringen og det ikke er det ledende systemet så er det mulig å trene seg opp i å bli bedre på det systemet som er viktig å bruke i akurat den læringsprosessen.

Jeg mener at dersom en lærer er veldig sterk på det visuelle og ser alt for seg i bilder inni sitt hode, men er ikke så sterk på det Auditive, så kan det være vanskelig for en elev som er sterkest på det auditive

å følge med og tilegne seg noe læring.

Hvis samme lærer er klar over sin svake side og samtidig kjenner den enkeltes elev sin sterkeste side så han kan forstå utfordringen og trene seg opp til å lære fra seg på flere kanaler samtidig. Det er det som skiller en flink person fra å være en god eller dårlig lærer. Det er det som skiller en god leder fra en dårlig, en god foredragsholder fra en middelmådig osv. For en Stand-up komiker er det avgjørende at han behersker dette, og han benytter det 110 % for alt det er verd. Det er dette som skiller en god selger fra en middelmådig eller dårlig (dårlige selgere finnes nesten ikke, for de har sluttet ganske fort).

Litt om Representasjonssystemene:

Det visuelle: Vi ser ting som bilder. Ett Bilde har uendelig mange pixel med informasjon. hver eneste pixel kan igjen beskrives med flere ord (sub-modaliteter). Når vi skal lagre mange bilder i hukommelsen fort så blir informasjonen komprimert ved at ting blir utelatt, uvesentlige detaljer fjernes, fargenyanser blir standardisert osv. Hva som blir tatt bort og standardisert, komprimert, er forskjellig fra menneske til menneske. Dersom kan flere mennesker se på samme hendelsen og ha forskjellige forklaringer i etterkant. Det samme med det auditive. En lyd kan virke høy for en person og middels for en annen, pipende for en person og helt ok for en annen. alt etter hva det sammenlignes med.

Det Auditiv Digitale system er kalt for «selvsnakk» det er hvordan du behandler det auditive, bearbeider, analyserer og tar avgjørelser. Det auditive er også ord, og vi bruker det når di f.eks. skal beskrive ett bilde, en hendelse, en læring m.m. som vi har lagret auditivt. En person med sterk visuellt repr.system som kanskje lagrer det opplevde i bilder, henter det fram i bilder og snakker ut fra det han «ser for seg» i sin indre forestilling. Han kan lese en bruksanvisning, eller bare se på bildet av det ferdige produktet så har han mer en nok opplysninger til å sette det sammen og ta det i bruk. En auditiv person vil bruke noe lengre tid å «forstå» tegningen og lese mere grundig bruksanvisningen. Men dette kan trenes opp til å bli bra. Når du bare vet om at det er slik og finner dine metoder for å trene på de riktige tingene.

Det er meg fortalt at i Kina og Japan er dysleksi et ukjent fenomen. Det er fordi at skriftsspråket deres er satt sammen av bilder, tegn som representerer ting, og ikke bokstaver som må staves og sies for å skape en assosiasjon til betydningen.

Bare tenk på når du kjører bil og ser ett trekantet skilt med en sort bred pil med en stred på tvers. Formen på skiltet sier deg at at det er en fare framfor deg, og streken er ett bilde som symboliserer at du kjører på en bredere vei som har forkjørsrett i forhold til en kryssende vei som er like foran deg og at du må være spesielt årvåken.

Se hvor mange bokstaver jeg trenger for å forklare. Du må danne deg et bilde inni hodet av skiltet. Hadde jeg tegnet skiltet eller vist deg en tegning av det så hadde du forstått med en gang, uten ett ord.

Klarer du å lagre teorien som bilder i stedet for å pugge tekst? Da kan du lære 100 ganger raskere. Vanligvis leser vi lekser og fagstoff med vårt bevisste sinn. Dersom vi klarer å lese det samme som bilder kan vi doble lesehastigheten mange ganger og øke forståelsen enda flere ganger.

Det er laget ett system for hvordan vi kan avlese øyebevegelser for å finne ut av en persons representasjonssystem. Sammen med å observere andre fysiologiske tegn på personen kan man ganske raskt danne seg et bilde av hvilket representasjonssystem som er det ledende.

En viktig ting kan vi lære av det og alle kan ha glede av å bruke det i praksis under studier.

Jeg har observert med glede at flere og flere tar i bruk datamaskin med en stor skjerm når de studerer. Stoffet leses på skjermen og det er veldig bra for innlæringen. Bare ikke bruk hele skjermens bredde så øynene må flakke mellom venstre og høyre– Det er nemlig slik at øyets posisjon, høyt – lavt, høyre og venstre har betydning for hvilken representasjonskanal vi bruker.

Ven visuelle kanalen vises ved at øyet går opp til venstre eller høyre alt etter om du er venstre eller høyrehende når du behandler ting visuelt.

Dersom du henter fram et bilde fra hukommelsen vil øyet på en høyrehendt person gå opp og ti venstre.

Dersom du forestiller deg hvordan ting vil se ut vil øyet gå opp og til motsatt side.

Du kan få noen til å teste det på deg ved å stille ett spørsmål om: Hvilken farge har bilen din? osv. og deretter spørre : hvordan vil ytterdøren din se ut hvis den var lilla (forutsatt at den ikke er det). Lag flere lignende setninger og test.

SÅ: Når du leser inn stoff, hold hodet slik at øyet ditt er i øvre del og til den siden som det gikk til når du skulle huske et bilde. Da henter du fram stoffet ved behov ved å la øyet gå til samme sted.

Du kan lese litt mere om dette på denne linken: http://www.simplify.no/index2.php?option=com_content&do_pdf=1&id=481

Leser du fagstoff i en bok, hold boken opp så øyet er i «huskeposisjon», og tren på å se ordene , setningene eller avsnittet som et bilde. (teknikk som brukes i superlæring).

Lærer du lite av pugging? Les stoffet avsnitt for avsnitt og se det for deg som et bilde, Lag et indre bilde av hva teksten taler om, skap assosiasjoner til tidligere lagrede bilder, lag dine egne symboler som du setter i margen som symboliserer og assisierer til bildet.

Ønsker du å bli god i kommunikasjon, samtale med andre mennesker, omgås andre mennesker, lære fra deg, eller bare å forstå deg selv og din indre kommunikasjon?

Det er dette kurset mitt, «Hører du jeg vinker og Ser du hva jeg sier» handler om.



Læring 1

Læring - vår hjerne Posted on Wed, December 28, 2011 14:50:16

Læring? I forhold til kommunikasjon.

Vi mennesker er alle forskjellige. Hvis vi skal finne noen felles-nevnere som gjør at vi kan gruppere mennesker etter hvordan de kommuniserer og lærer, kan vi gå til NLP. I NLP skiller vi mellom følgende «kanaler» for læring og kommunikasjon:

Behandler budskap/informasjon i form av:

Visuell bilder, intern eller ekstern, ser eller «ser noe for seg»

Auditiv Lyder, ord, setnings sammensetninger

Kinestetisk Følelser, emosjoner

Auditiv Digital Selvsnakk, hva du sier til deg selv

Innenfor områdene nevnt overfor er det mulig å lage en spesifik beskrivelse av hver kanal ved hjelp av Sub-modaliteter.

Hva kan vi bruke dette til?

I en læresituasjon er det Lærer(e) og elev(er)

Ett menneske som kommuniserer på en av de nevnte kanaler til en gruppe mennesker, og ikke vet noe om, eller tar hensyn til, de forskjellige menneskelige kanaler for læring, vil bare kunne lære fra seg til en tredjedel av elevene. De andre to tredjedeler av elevene må stille spørsmål på sin kanal og få hjelp av medelever som behersker flere kanaler. Ellers skjer der ingen læring.

En leder i en bedrift som skal få med seg sitt team stiller i samme situasjon.

Det er avgjørende viktig at den som skal lære fra seg eller formidle et budskap kjenner til dette og at vedkommen kjenner til hvilken kanal han selv har som hovedpreferanse. Det er mulig å trene seg opp til å «reframe» et budskap så det når inn via alle kanaler.

I kommunikasjon mellom to mennesker er det mulig å tilpasse sin egen kommunikasjon til den andres kanal, så samtalen flyter lett og utvekslingen av informasjon ikke skaper frustrasjon eller negative emosjoner hov noen av partene. Dersom du vet om den andres kanal kan du enkelt tilpasse din egen kanal. Forutsetningen er at du kjenner til noen enkle teknikker for å oppdage den andres kanal og er trenet på å tilpasse din egen kommunikasjon.

Står du overfor en gruppe mennesker har du en større utfordring, men ingen umulig.

Dette kan du lære mere om på kurset «Hører du jeg vinker, og Ser du hva jeg sier»

(mer om læring senere.)